top of page
iStock_92553105_MEDIUM-2.jpg

Litt om myr og torv

I Norge er det 27.000 kvadratkilometer myr. På 13 kvadratkilometer, altså på under en halv tusendel av det totale myrareal drives det uttak av torv. Når en myr dreneres vil luft komme til omdannet plantemateriale i myra og det starter en oksideringsprosess. Denne prosessen fører til lekkasje av CO2. Disse lekkasjene er en konsekvens av drenering, og er uavhengig av om det drives jordbruk, skogbruk, utbygging av veier og annen infrastruktur, torvuttak eller om arealet ligger brakk. Når et myrareal først er drenert er det fornuftig å ta ut torv så intensivt som mulig. Når uttaket avsluttes kan man tilbakestille arealene til våtmarksområder og få en raskere og større binding av CO2 enn hva som var tilfellet før arealene ble drenert. Årlig tilvekst av torv i norske myrer er mange ganger større enn det som tas ut i torvuttak.

Torv som dyrkingsmedium

Torv har lange og gode tradisjoner som hovedbestanddel i dyrkingsmedier både innen profesjonell og mer hobbybasert dyrking og hagestell. Unike egenskaper som renhet, egenvekt, pH, struktur og vannhusholdning gjør at torv er i en særstilling som dyrkingsmedium.

 

Andre elementer i dyrkingsmedier

Samfunnsutviklingen har ført til sterkere fokus på resirkulering, gjenbruk av ressurser og sirkulærøkonomi. Mange ulike komposter kan benyttes i dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler. Komposter inneholder positive elementer bl.a. i form av næring og struktur. Dessverre er det også slik at de kan inneholde tungmetaller og andre forurensinger. Vi er avhengige av langsiktig og sikker tilgang på kompost både når det gjelder volum og kvalitet. Bruk av komposter reguleres i «Gjødselvareforskriften». Deklarering av dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler er beskrevet i NS2890. Samlet gjør dette at bruk av komposter er regulert og setter klare begrensinger i forhold til bruk, både når det gjelder mengde og hyppighet. Det er særlig når innholdet av kompost overstiger 30 % at begrensingene gjør seg gjeldende.Les mer om dette i Miljødirektoratets rapport. Det nærmeste vi kommer torv hva dyrkingsegenskaper angår er kokosfiber. Her må det tas med i betraktningen at kokosfiber må fraktes fra Sri Lanka, India eller andre land i Asia og Afrika. I forbindelse med rensing av kokosfiber for spirehemmende salter benyttes det store mengder vann, en innsatsfaktor som det er stort behov for til dyrking av fôr og mat i disse områdene.

 

Vårt arbeid med alternative dyrkingsmedier

Torvbransjen i Norge A.S arbeider kontinuerlig med å utvikle og forbedre jordblandinger til det private hagemarkedet og til profesjonell dyrking.. Vi tilbyr våre kunder dyrkingsmedier som produseres og deklareres innenfor de begrensinger lovverket setter, har gode dyrkingsegenskaper og samtidig har en positiv miljøprofil. Det implementeres stadig økende mengder komposter og andre biorester i produksjonen av vekstmedier. Sammen med avfallsbransjen har vi muligheter til å utvikle flere produkter med resirkulert materiale.

 

Utfasing av norsk torvproduksjon

Det har kommet innspill fra politiske partier og organisasjoner om utfasing av norsk torvproduksjon. Dette ville flytte uttak av torv østover, til Sverige, Finland og Baltikum, føre til økt transport, økte miljøbelastninger og også utfasing av norske distriktsarbeidsplasser.

 

Grønne lunger – grønne tak – grønn glede

Samfunnet preges av fortetting og urbanisering. Det blir stadig viktigere med grønne innslag blant betong og glass. Vi ser stadig problemer med håndtering av overvann i forbindelse med kraftige regnskyll. Torvtak, med lange tradisjoner i norsk byggeskikk, er en utmerket måte å avlaste overvannssystemer på. I tillegg får man en rekke positive faktorer som; Bedre lokalklima, isolasjon mot varme og kulde, støydemping og fangst av svevestøv. Grønne tak bidrar til biologisk mangfold, og gir muligheter til å benytte denne delen av bygg på en helt annen måte enn tidligere. Takflater kan benyttes til dyrking og rekreasjon. Både i Europa, USA og Canada er det tilskuddsordninger og politiske styringer for å fremme bruken av grønne tak. Hagearbeid gir ro i sjelen, er bra for kroppen og stressnivået senkes. Hagearbeid gir gevinster når det gjelder den enkeltes trivsel. Nærkontakt med det som spirer og gror øker forståelsen for hele vår eksistens. Bruk av torv i forbindelse med dyrking av blomster, frukt og grønt vil gi positive bidrag både når det gjelder samfunnsnytte, i forhold til utnyttelse av ressurser, av miljøhensyn og for sirkulær økonomi.

bottom of page